søndag 27. januar 2008
Jesus Kristus taler gjennom sitt barn Anne etter den hellige tridentinske messen i huskapellet i Duderstadt/Eichsfeld.
Kjære Frelser, snakk til oss igjen i dag og gi oss styrke og mot på denne din veien.
De ni englekorene var til stede. De sang Kyrie, Agnus Dei, og de sang under den hellige forvandlingen. Vår Frue var til stede i statuen av Rosa Mystica og i statuen av Fatima. Den barmhjertige Jesus har igjen utøst strålene sin nåde i gult og hvitt. Lille Kongen rørte seg og ble lysende opplyst, liksom St. Josef, og fra statuen av Det hellige Hjerte av Jesus gikk det stråler av hans hjerte.
Jesus vil snakke til oss: Mine elskede små fjøs, mine elskede og utvalgte, jeg taler igjen i dag gjennom mitt villige, lydige og ydmyke barn Anne, som kun taler mine ord. Ingen orden er utenfor henne. Mine elskede og utvalgte, min lille flokk, dere som er tilbake, frykt ikke. Denne forfølgelsen fortsetter. Hvis du ligger i min bekjennelse, i mitt vitnesbyrd og vitner om meg, denne sannheten, så skjer det ingen ting med deg; tvært imot kan jeg la stråler av nåde flyte inn i deres hjerter, mine stråler, stråler av barmhjertighet og stråler av kjærlighet. (På dette øyeblikket stjeler kjenner til kjærligheten i gull og rødt fra Hjertet til den Barmhjertige Jesus).
Ja, man vil ikke at min hellige offerfest skal feires. Man ønsker det ikke. Man fortsetter å lytte på biskopenes regler, som ikke er i min sannhet. Denne Motu Proprio har blitt utropt av min Hellige Fader for at min hellige offerfest kan feires igjen i alle kirker og denne sannheten skal komme til lyset. Jeg, Jesus Kristus, ønsker denne hellige offerfesten feiret av alle prester, med den største respekt for min herlighet.
Dere, mine sønner i presteskapet, har ikke trodd på min tilstedeværelse, min virkelige tilstedeværelse i en svært lang tid. Hvor langt er dere sunket ned. Hvor langt har du gått fra meg, din kjære Jesus, til hvem du gjorde dette løfte ved din prestevielse: Å tjene meg og nå tjenestegjør folk. Erkjenner du ikke mine sannheter? Skal du ikke lenger høre til meg og vende deg tilbake til mitt hjerte, Hjertet av Jesus, til hvem du har lovet troskap? Du holdt den ikke. Dere er i feil og forvirring og dere utstøter denne forvirringen på min troende folk som fortsatt vil tro.
Men du, mine herderne, dere blir bedt om å bekjenne Mine sannheter. Hvor svakte dere har blitt. Hvor lam er deres bekjennelse. Ingenting er igjen av troskapen din. Hvor mye min himmelske mor gråter blodstørrer for mine prestesønner. Hvor mye hun lider. Om du bare kunne måle det i et øyeblikk, ville du umiddelbart vil angre og komme til mitt sakrament av syndsforlatelse og gjøre en god bekjennelse og gi meg denne bekjennelsen. Full av anger skulle dere vende tilbake, dere, mine elskede prestesønner, som er langt fra Meg.
Når vil dere tro? Hvor mye mer må gjøres? Hvor mange ganger må min mor gråte for deg? Når konverterer du fullstendig? Må jeg la en Paul-opplevelse skje med deg? Hvor mange ganger har jeg advart deg gjennom mitt villige verktøy Anne? Hvor mange ganger har dere holdt Mine ord i hendene dine og avvist dem utelukkende på grunn av svakhet for deretter ikke lenger å kunne adlyde erkebiskopen din. Dere vil det ikke, mine elskede prester. Mine biskoper, jeg kaller igjen: Samle dere herskerne sammen! Led dem sammen til min ofringstaller!
Hvor trist jeg, Jesus Kristus, er i Min lille flokk. Hun avviser også deg. Dere bør skynde seg til Mitt hellige offermåltid og gjøre en full bekjennelse med anger. Men dere adlyder fremdeles erkebiskopen din. Jeg venter på deg, mine elskede prestesønner. Jeg vil ikke at alle skulle falle i den evige avgrunnen. Tro meg, du står foran avgrunnen og du vil falle når du ikke endelig adlyder Mine ord og sannheter.
Jeg elsker deg og ønsker å ta deg tilbake, og jeg er meget trist i Treenigheten med Min himmelske mor. Kom på! Vend om! Vend om, mine prestesønner, mine biskoper! Det er tid! Min tid har kommet, fordi min ankomst nærmer seg. Jeg kommer med all makt og herlighet, og hvis dere ikke har vendt tilbake da, vil et meget ond skade og en stor hendelse komme over deg, for da blir det for sent, så skal jeg si: Jeg kjenner deg ikke, mine herskerne! Jeg kjenner deg ikke! Hvor trist og bitter for deg.
Min lille skare, takk for at dere kom hit for å feire Mitt hellige offermåltid. Dere trøster våre hjerter. Takk. Takk, min elskede prestesønn. Takk til den elskede Maria som har gjort dette rommet tilgjengelig for meg. Hvor mye jeg skal fylle hjertene dine med takknemlighet, gledes og fred, fordi jeg elsker deg.
Nå velsigner jeg dere i Guds Treenighet, med min kjære mor, alle engler og helgener, med min elskede Padre Pio, med den hellige Josef, til hvem denne hjemmekirken skal bli viet, i navnet på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Amen. Leve kjærlighet, for kjærligheten varer evig. Amen.
Lovprisning og ære uten ende, Jesus Kristus i den salvede Sakramentet på alteret. Kære Maria med barnet, gi oss alle din velsignelse. Amen.